Norges beste skole skapes av byen!

”Norges beste skole” er et mål som er vedtatt av bystyret. Det blir fulgt opp og gjennomført av kommunen og lærere på hver enkelt skole. Det er vi drammensere som tror på dette og det er vi som kommer til å gjennomføre det.

Det blir derfor ganske frekt av Aisha Ahmed og Ragnhild Røed fra Arbeiderpartiet å premiere regjeringen for det vi får til i byen vår. For all del, regjeringen gir oss en støttepasning i ny og ne, men det er våre prioriteringer og våre tiltak som drar det store lasset.

Røed snakker om den ”store” hjelpen regjeringen har gitt Drammen gjennom å ha gitt 15 millioner til forskjellige ad-hoc prosjekter for å heve levekårene i byen. Det er hyggelig, men en million her og en million der gir ikke muligheter for langsiktig planlegging Det er det langsiktige arbeidet vi drammensere fokuserer på, og det er kun gjennom langsiktig arbeid at vi kan lykkes i å nå målet om ”Norges beste skole”. En god grunnskole gir de beste forutsetningene for å klare seg selv og nå sine mål. Dette er også viktig i kampen mot fattigdom. Det er dette vi prioriterer og det er lokalt i Drammen vi gjør jobben.

Arbeiderpartiet mener at regjeringen skal få æren. Blant annet snakker Ahmed om en milliard som skal gå til etter- og videreutdanning av lærere. Dessverre er dette penger som går til høyskolene og ikke til kommunene. Dette fører til at Drammen sitter igjen med en ganske stor regning på egenandeler om vi skal benytte oss av dette tilbudet. De pengene har vi ikke, i disse trange tider.

Drammen er en by med storbyproblemer, noe regjeringen ikke vil anerkjenne. Derfor blir vi ikke prioriter av staten og må klare oss med et inntektsnivå på 92%. På grunn av blant annet dette så må Drammen kommune kutte ca. 40 millioner i budsjettet for neste år. Til tross for det så ønsker flertallspartiene å prioritere økt satsning på skole. Det er vi som gjør prioriteringene og det er vi, drammensere, som skal få gjennomført målet om at ”Drammen skal ha Norges beste skole”.


Dette innlegget var på trykk i Drammens Tidende 18. november 2008. Det er skrevet med god hjelp fra Elisabeth Marlen Lindberg og Dag Fjell Edvardsen.