Testing må til!

Hvis vi ønsker at skolesystemet virkelig skal følge loven og gi lik rett til utdanning til alle elever så er vi avhengig at tilpasset undervisning. Det handler ikke om at flinke elever skal leke med flinke elever, men det handler om at alle elever har krav på å lære, og få utfordringer i skolen!

Unge Høyre mener at individtilpasset opplæring må skje fra første skoledag. Derfor ønsker vi at det alle barn skal bli testet når de begynner på skolen. Dette betyr ikke nødvendigvis at elevene for utdelt en prøve eller skal svare på spesielle spørsmål når de begynner. Det betyr derimot at elevenes evner, logiske, kreative, sosiale og faglige, blir kartlagt på en ordentlig måte. Slik at elever som allerede har lært seg å lese slipper å sitte to uker på skolebenken og lære om bokstaven A, mens elever som ikke kan alfabetet får den tiden og oppfølgingen som trengs for å lære bokstavene skikkelig.

Noen lærere er dyktige og klarer dette helt på egenhånd, akkurat som noen kan gjette akkurat hvor mange erter som ligger i et syltetøyglass når de ser på det. For å sikre at alle elever får tilrettelagt undervisning så må vi kartlegge elevene på en ordentlig måte, akkurat som man må åpne syltetøyglasset for finne ut hvem som telte riktig. Forskjellen er at erter kan man gamble med, men ikke med elever.

Vårt ønske om en testing eller kartlegging av elevene som begynner i første klasse ble utfordret av Bjarne Jullum i denne avisen 16. juli. Jeg tror han egentlig er enig med Unge Høyres motiver i forhold til dette. Han var i alle fall for individuell tilpasset undervising, og da burde jo også en kartlegging henge ved. Utfordringen hans går ut på hvordan denne testen skal lages, og med det så misforstår han politikkens rolle i samfunnet. Det er verken Unge Høyres eller Stortingspolitikernes plass å utforme slike detaljer. Politikerne og Unge Høyre har et ansvar for å si hvor veien skal gå, mens kompetente fagfolk har et ansvar for å legge veien riktig og lage doseringer i vanskelige svinger.

Leserinnlegg på trykk i Drammens Tidende 22. juli 2008.

Onkel, jordbær, journalister og utenlandske plukkere

Journalister, i alle fall i de største avisene i Norge, har en agenda. Noe de vil få igjennom. Derfor lager de saker som er vinklet utrolig skjevt. Før i tiden var ikke dette mulig å merke hvis du ikke var en av deltakerne i saken, men i dag er det vanskeligere. Spesielt fordi intervjuene blir filmet og mye mer av opptaket kan bli vist til publikum på grunn av internett. Dette er en riktig og rettferdig utvikling. Men journalistene prøver seg fortsatt på gammeldags journalistikk.

Dagbladet gikk i går løs på Onkel Marius, og vinklingen var forholdene til jordbærplukkere i Norge. Overskriften var for jævelig. Dette var selvsagt et sitat etter at journalisten hadde gått rundt i Oslo og spurt hva folk synes om at polakkene tjente 7 kr kurven. Ingen av de spurte fikk noen informasjon om hvor mange kurver de plukket i timen og dermed hva timelønnen var.

Onkel Marius forklarer dette i intervjuet sitt, og sier at de bør klare å plukke nok kurver til å tjene 140 kr timen. Lurer på om noen av de som ble intervjuet på gaten hadde sagt at det var en forjævelig lønn.

Videre så klager arbeiderne på at de må sove i veksthus og at det er varmt. Igjen svarer onkel at de kan slå opp teltet sitt hvor de vil på gården, også i veksthuset hvis de ønsker det når det regner. De må ikke være der. Onkel har ca. 700 arbeidere innom gården i løpet av jordbærsesongen. At noen av dem ikke tjener penger og ikke er fornøyd bør jo ikke være en overraskelse.

Drammens Tidende hadde for noen år tilbake en reportasje om campingplasser i Buskerud, og da ble gården til Onkel inkludert, og den scoret 3 stjerner. Siden da så har forholdende blitt utbedret dramatisk.

Nordmenn synes jordbær er dyrt, og det må bonden leve med. Koster en kurv 20kr og plukkeren tar 7 kr så er det ikke mye igjen til resten av salgskjeden. Husk at bonden pløyer og ordner for åkeren resten av året. De som kommer til Norge fra østblokklandene og gjør en ordentlig jobb de tjener bra og de vet det. De kommer også tilbake neste år. Men i denne strømmen av arbeidere så er det noen som kun vil ha penger (uten å gjøre noe særlig)... De får det ikke, de klager og lager dårlig stemning. Heldigvis så kommer de ikke tilbake.

Biodrivstoff er dårlig klimapolitikk

Fra venstre til høyre i Stortingsalen og blant miljøvernere har biodrivstoff fått en eller annen hellig posisjon i kampen mot klimautslipp. Det er liten tvil om at den personen som solgte biodrivstoff til verden gjorde en utrolig god jobb (og var sikkert en amerikansk mais lobbyist). Men fortjener egentlig biodrivstoff å bli sett på som så bra?

Svaret er entydig NEI! Biodrivstoff er ingen løsning. Det er en overgang fra fossilt til mer miljøvennlig brensel. Derfor burde det oppmuntres, men de burde ikke satses på. For å si som Hegnar i går da han kommenterte Jens Umoes 500 millioner investering i Bioetanol av sukkerrør ; stakkars mann.

På mange måter er det greit at rike privatpersoner ønsker å gjøre sitt for miljøet og investere store formuer i håpløse og kortsiktige prosjekter. Problemet kommer når staten vil gjøre det samme med på bekostning av helse, skole og bedre miljøprosjekter. Enda verre blir det når staten ikke bare bruker disse pengene til å investere (selv i håpløse prosjekter er det mulig å få avkastning av en eller annen sort), men til å subsidiere et forbruk som ikke er positivt.

I følge OECD så har satsingen på biodrivstoff omtrent ingen effekt på klimaet, men den gir dyrere mat og mindre regnskog. Det viser seg nemlig at Bioetanol produsert eks. i Sør-Amerika har omtrent det samme utslippet hvis det benyttes i Norge som vanlig drivstoff. Hvorfor blir biodrivstoff sett på som miljøvennlig da, lurer du kanskje? Det er fordi man glemte å se på produksjonsutslippene. Man glemte at også mais forurenser, og man glemte at også traktoren forurenser. Verst av alt glemte man at den maisen er noen andres mat. Man glemte at regnskogen kom til å bli hogget ned for å lage matdrivstoffjord. Man glemte en hel masse ting i beruselsen av å ha funnet et metadon til petroholismen vår. Det er kanskje ikke så rart an man velger de raske løsningene når man har et avhengighetsproblem.

Nå er det på tide at man hører på fagfolk fremfor interesseorganisasjoner, og nå er det på tide at politikerne legger seg inn på rehab og beklager bruker av våre skattepenger på biodrivstoff. Så kan Stortinget når de møtes igjen til høsten endre sitt standpunkt til biodrivstoff, og bruke sin tid og våre penger på gode og langsiktige miljøprosjekter. For miljø er i bunn og grunn utrolig viktig, men det er så utrolig lett å falle for fristelsen å velge de enkle løsningene. De er som regel dårlige, akkurat som biodrivstoff.