Dagens Næringsliv har ved hjelp av SSB laget en
rangering av kommunene i Norge. Hvilken kommune er best å bo i og hvilken er dårligst. Fraflyttningskommuner med eget kraftverk på vestlandet havner øverst på listen, men tilflyttingskommuner med et innovativt byråkrati og tolerant befolkning ligger på bunn. Hvordan kan det ha seg slik? Hva er hensikten med å lage en rangering som åpenbart ikke henger sammen med virkeligheten.
Hensikten med denne rangeringen er å gi Dagens Næringsliv nyhetsstoff i en periode. Siden listen ble publisert i DN har den vært en av toppsakene i avisen i flere dager. Selvfølgelig får listen oppmerksomhet, fordi man reagerer sterkere på en urettferdig fremstilling av kommunene i Norge. Derfor har jeg forståelse for at DN bestilte denne listen, men hvorfor er den dårlig?
Først, hvordan måle kvaliteten på grunnskoleutdanning? SSB bruker ikke læringsresultater eller kvalitet i undervisningen. Nei, de har valgt seg en enkel indikator: ”Lærere per elev”. Dette er for det første en dårlig indikator fordi det ikke måler læreren, men teller kun en fysisk person. En god lærer er utrolig mye mer verdt enn daukjøttet til den dårlig en. I tillegg måles utdanning, som kanskje er et av de viktigste kriteriene for hvor en småbarnsfamilie skal slå seg ned og hovedindikatoren til et barns trivsel, med kun én indikator som kun står for drøye 3% av rangeringen. Samtidig utgjør det å være singel 10% av undersøkelsen.
Det er en viktig del av trivselen til folk å ha en relevant jobb som utfordrer ens evner, og det kan jobbmarkedet i byene gjøre i mye større grad enn markedet som eksisterer på bygda. Dette er ikke tatt inn i undersøkelsen. Det holder ikke å ha ledig jobb som stuepike på et gjestgiveri, hvis jobbsøkeren er utdannet siviløkonom - da flytter siviløkonomen til byen.
Videre måles lav kvadratmeterpris som positivt og høy som negativt. Da tar man ikke hensyn til hvordan markedskreftene fungerer. De burde snudd på det og gitt kommunene positivt utslag for høy kvadratmeterpris, fordi det er høy betalingsvillighet for å bo i kommunene ergo det må være et bra sted å bo.
Samtidig som de brukte indikatorene er dårlige, mangler andre vesentlige indikatorer. I tillegg til toleranse, så burde trivsel, sosiale tilbud og mulighet for personlig utvikling måles.
Når Drammen kommer på jumboplassen 405 (av 430) så betyr det at det fortsatt er en del å ta tak i for politikerne, byråkratene og ikke minst innbyggerne i byen vår, men det viser også at vi er en by med høy toleranse og en positivt utfordrende hverdag for oss innbyggerne. Det viser også at vi har en kommune som må klare seg med knappe midler til helse, omsorg og utdanning. Dette tvinger både politikerne og byråkratene til å tenke mer innovativ og bli mer effektive. I det lange løp så gavner det Drammens innbyggere. Drammen er også blant topp 30 når det gjelder tilflytting til kommunen – det betyr at folk trives i Drammen – her vil folk bo!
Posten er redigert siden den først ble publisert.