Økning i BSU-sparegrense for skattefradrag

Finansministeren har foreslått å heve maksimalt årlig sparebeløp i BSU med skattefradrag fra 15.000 kr til 20.000 kr. Dette gjør vi maksimalt kan oppnå 4000 kr i skattefradrag hvert år.

I tillegg er det foreslått å øke maksgrensen for total sparesum fra latterlige 100.000 kr til bitte litt mindre latterligere 150.000 kr.

Først og fremst så vil jeg poengtere det positive. Å øke den årlige summen relativt mindre enn den totale summen man kan spare i BSU er fornuftig. Dette viser at man har skjønt problemet med BSU.

Så kan vi begynne med kritikken.

Som boligsparer så synes jeg dette er en hyggelig gest fra regjeringen, og jeg har egentlig ingenting i mot deres heving av disse beløpene. Som økonomi og politiker derimot har jeg noen innvendinger.

For det første så mener jeg at maksgrensen på 150 000 kr på boligsparing er latterlig lavt. Naturlig grense hadde vært mer i nærheten av 1 million kronen, hvis man i det hele tatt skulle hatt en slik grense.

For å ta et praktisk eksempel. Hvis man har funnet seg en man er glad i og som man ønsker å kjøpe leilighet sammen med, så kan man forvente at begge har spart 150 000 kr hver i BSU. Tilsammen har de da 300 000 kr i egenkapital til å kjøpe leilighet for. Videre kan man forutsette at de vil kjøpe leilighet i pressområde. Rett og slett fordi det er der de har studert, der det har fått seg jobb og der de har funnet hverandre. De har en tilknytning til stedet

Da er det ikke urimlig å forutsette at de må ut med i overkant av 2 000 000 kr. 300 000 kr tilsvarer kun 15% av denne summen. Det betyr at de enten ikke vil få lån pga. mangel på egenkapital (ofte et krav om 20% egenkapital) eller må betale høy rente for å kompensere for risikoen banken tar ved å gi lån utover 80% av kjøpesummen.

Jeg vil påstå at BSU grensen i alle fall burde gå opp til 40% av en slik kjøpesum, altså 800 000 kr. Dette vil da gi kjøperen tilgang til de billigste lånene (banken finansierer <60% av summen). Det ville vært mer naturlig om man faktisk vil hjelpe unge inn på boligmarkedet.

På Skandiabanken.no kan man faktisk se at med kun 60% finansiering av bolig så vil renten på BSU innskuddene være høyere enn lånerenten.

Hvis man etter at statsbudsjettet blir vedtatt kan spare 20 000 i året og maksimalt 150 000 kr, vil det si at man kan oppnå makssummen på 8 år. Dette er kanskje litt lang tid, men den er grei. Det er tross alt en statlig subsidie til ungdom og da må man regne med litt regulering. Logikken kan jeg altså videreføre. Ved 800 000 i makssum burde man da få muligheten til å spare 100 000kr i året og få 20 000 kr i skattefradrag.

Men dette gjelder jo faktisk bare så lenge man mener at BSU er en god ordning. Er vi tjent med å ha et skattsystem fullt av fradrag, særskatt og -regler for enkeltgrupper? Eller ønsker vi et skattesystem som er enkelt og oversiktlig? Er det ikke riktigere med et system der det er lett å se hva velferdsstaten faktisk koster skattebetalerne? Kan konservative kritisere at bønder får subsidier, og allikevel lovprise ordninger som BSU?