Medias siste offer, eller?

Grunnen til at verden har sett så få store statsmenn er at for å bli en stor statsmann må man besitte to motstridende egenskaper. For det første må man være smålig nok til å komme i posisjon, og så må man være generøs nok til å utøve den på en god måte.

Dette er et omformulert sitat (siden jeg ikke fant det) som jeg tror er av Napolion (men som sagt så fant jeg det ikke), og jeg tror det er like reelt i dag som da. Som bevis vil jeg peke på den rødgrønne regjeringen.

Det virker som om dagens regjeringssammarbeid har hatt en særlig stor andel statsmenn som kun besitter den første av de to egenskapene for å bli store statsmenn. I løpet av de siste minuttene har vi fått vite at Åslaug Haga nå trekker seg som Olje- og Energiminister og leder for Senterpartiet. Ramin Osmundsen var et tidligere eksempel på dette. Kulturministeren vår trygler om å få gratisbilletter til konserter han ikke er invitert til osv.

Mange kan si at dette er småting, og at Ramin Osmundsen og Haga har blitt felt av medias agenda, og ikke av signifikante feil. Det er mulig at de har gjort feil som er trivielle hvis hvermannsen hadde gjort de samme, men vi må forvente mer av våre statsmenn. Spesielt når det går på hvordan man følger lover og regeler i den forvaltningen de selv styrer og bestemmer over.

Vi må forvente mer av statsmenn! Og statsmenn må være ærligere... Det er vanskelig for folket å få tillit til staten hvis det hele tiden kommer opp skjulte avtaler og unnvikelser fra statsrådene.

Forøvrig har jeg sympati for det hardkjøret Åslaug Haga har blitt utsatt for den siste tiden, og jeg synes det er bra hun setter sin egen helse foran sin egen stolthet.

Til slutt vil jeg si at regjeringen har flinke; Erik Solheim og Jonas Gahr Støre, og jeg vil si at de besitter begge de egenskapene store statsmenn må ha.