Hvorfor en kristen formålsparagraf i skolen?

Jeg snakker varmt om den kristne formålsparagrafen i skolen. Kortfattet og polemisk kan du lese hvorfor i mitt innlegg på UHLM 08, hvor jeg forøvrig tapte avstemningen (men ikke debatten).

Hvis du vil vite hvorfor kristendommen bør ha en viktig plass i norsk opplæring så ville jeg lest samtalen mellom Torbjørn Røe Isaksen og Dagfinn Høybråten hos Minerva.

For å trekke ut et par ting:

DH: Kristendommen har vært en dyptgripende kraft i vår kultur som vi ser også i litteratur, malerkunst, billedkunst og språk. Selv om denne kulturarven ikke er spesifikt kristen, har den kristen arv og symbolikk som et bakteppe. Du kan ikke kjenne ditt land, ditt lands historie eller kulturarv uten å kjenne kristendommen! Den er nøkkelen!

----

TRI: Hva betyr det egentlig når du sier at det er "umulig å forstå norsk kultur, norske verdier, norsk arv uten kristendom?"

DH: Vi høster av kulturarven uavhengig av den enkeltes forhold til tro. Disse delte referanserammene og verdiene er limet i samfunnet. Man kan kalle dem kristne eller ikke, men de er en frukt av en tusenårig lang utvikling. Hvis vi kutter røttene, er det ikke gitt at vi kan fortsette å høste fruktene. Ja, selve holdningen er enormt arrogant og historieløs! Den forutsetter at vi har kommet til et slags modenhetsnivå i vår kultur som gjør oss i stand til å frigjøre oss fra fortiden. Det er naivt og arrogant, og konsekvensen kan bli skjebnesvanger.