
I går var jeg ute på Fridtjof med Aksel, Ove, Elise, Kristian og Torbjørn, og drakk noen glass med øl. Det var både koselig og interessant. Slik de gjerne er med interessante og koselige mennesker.
Før de andre kom, var det bare Aksel og meg. Og vi diskuterte snikislamifisering, veike svenske, Per Kristian Foss med mer. Blant annet spurte Aksel meg:
- Tror du Atlas Shrugs?
Jeg sa at det ikke var en umulighet... Men det jeg synes er mest skremmende er alle tingene som illustreres i Atlas Shrugged og The Fountianhead for den saks skyld, og retorikken som brukes i bøkene for å kjøre verden at hælvæat... Kan man kjenne igjen i avisene og på nyhetene hver eneste dag. Det er skremmende!
Interessant nok å få med seg mine tanker og opplevelser godt nede i glasset på en fredagskveld, men mer interessant er det at jeg fikk siste utgave av The Economist (vel innholdet i det vel og merke). For jeg blar igjennom, og hva leser jeg jo "Atlas felt a sense of déjà vu".
Even if Washington does not keep the book’s sales booming, Hollywood might. A film version is rumoured to be in the works for release in 2011. But by then, a film may feel superfluous to Rand’s most loyal fans; events unfolding around them will have been dramatisation enough.
Atlas shrugs, anyone?
Se forresten hvordan salgstallene til Atlas Shrugged henger sammen med forskjellige nyheter de siste årene.