Hvor nyttige er skoledebattene?

I dag går siste runde av "testvalgkampen" i Buskerud, nemlig skoledebattene.

Gjennom den siste uken så har de aller fleste partiene som stiller liste i fylket også møtt elevene på de samtlige videregående skolene i Buskerud. Dette har jo som intensjon å være en del av samfunnsopplæringen i den videregående skolen. Der elevene skal bli kjent med valgprosessen og partiene. Mange mener derimot at skolevalgene er et sirkus som minsker respekten for demokratiet. Man stemmer på den kuleste debattanten og ikke nødvendigvis det partiet man er mest enig med.

Jeg ser denne kritikken, og jeg har selv vært med på å gi den, og ikke minst vært med på å skape grunnlaget for den. Jeg er til en viss grad enig i at skolevalgene ikke nødvendigvis gjør den jobben de skal gjøre. Politikken drukner ofte i vitser og personangrep og tøys. Men på en måte så er det faktisk reell og beskrivende fremvisningen av den samme politikken som vi ser på TV. Altså formatet er annerledes - Der ungdomspolitikerne i et panel foran skoleelever bruker vitser for å få oppmerksomhet om budskapet sitt så bruker "voksenpolitikerne" garantier (før i tiden brukte de løfter, men det har blitt så utvannet).

Hvis man trekker seg litt tilbake og ser det slik, så gir skoledebatter en erfaringen og innblikk i det sirkuset som demokratiske valgprosesser er. Norske elever trenger faktisk å lære seg evnen til å "cut through the crap" for å få ut budskapet. Og ikke la seg "lure" av kule vitser så fremt som løse garantier.

Det er altså en verdi i disse debattene, men selvfølgelig så er det en del som kan gjøres for å arrangere debattene bedre. Nemlig aktiv ordstyring.

Min erfaring fra tre "sesonger" med skoledebatter er at det grovt sett er tre måter å gjennomføre skoledebatter på:
1. Rigid regelverk med innlegg og replikker.
2. Rent anarki
3. Aktiv og forberedt ordstyring

1. Rigid regelverk med innlegg og replikker
Dette er den enkleste og dermed vanligste måten å gjennomføre en skoledebatt på. Her fungerer ordstyreren som en som holder orden på rekkefølgen på innleggene og passer tiden. Veldig enkelt og på papiret så virker det som en rettferdig måte å kjøre debatt på. Men det har en rekke negative konsekvenser.

Debatten blir fort uryddig i forhold til sakene, og det blir fort en sammensuria av tema, saker og angrep. Dette er veldig slitsomt å høre på og man gir fort opp å følge med. Da virker det som om representantene bare krangler om alt mulig rart.

I tillegg så tas det ikke hensyn til saker som er lette å angripe, men vanskelige å forklare. Eller at folk kun gjentar og gjentar et budskap i stedenfor å svare på spørsmål eller kritikk.

2. Rent anarki
Dette oppstår når man har en ordstyrer som ikke er trygg i situasjonen og representanten ender opp med å ta debatten i egne hender (evt. egen munn). Noen ganger kan det fungere - Hvis det er en god synergi blant debattantene, men kan like fullt ende i fullstendig katastrofe.

3. Aktiv og forberedt ordstyring
Dette er kanskje den beste måten å ha debatter på. Der temaer blir innledet av spørsmål fra ordstyreren og ordstyreren arresterer debattantene. Har mer dynamisk ordskifte i forhold til angrep og passer på å la flere enn de mest aktive debattantene komme til ordet.

I blant årets skoledebatter som jeg var til stede, så vil jeg trekke frem Drammen vgs og St. Hallvard vgs som eksempler på godt styrte debatter (Jeg kommer ikke til å trekke frem noen negative eksempler).


Mange mener at de politiske ungdomspartiene og deres debattanter har et særegent ansvar for å holde debattene seriøse, og det er jeg enig i. Problemet er at en skoledebatt for blir et "fangens dilemma". Altså at gevinsten ved å bryte en felles tillit er så stor at man ikke kan stole på at "konkurrenten" vil overholde avtalen, og at man dermed bryter den selv.

Det trengs med andre ord god regulering for å få skoledebattene til å fungere.


Forøvrig vil jeg takke Buskerud Unge Høyre for at de lot meg få lov til å ta noen debatter, det var en berg- og dalbanetur som vanlig ;) Det blir spennende å se hva resultatene blir 8. september! Alle som synes at Høyre og Unge Høyre gjorde en god jobb må stemme på oss!

--
Bildet er lånt fra NRK